Øystein Paulsen, 2006-12-22

På grunn av sin store rekkevidde deltar skvadronens fly også på mange søk- og redningsoppdrag i Nordområdene.

333 skvadronen utgjør hovedelementet i 133 Luftving på Andøya og opererer seks P3 Orion. Siden 1969 er det fløyet mer enn 110 000 flytimer med P-3 Orion uten alvorlige uhell. 333 er den eneste av Luftforsvarets skvadroner som har vært i kontinuerlig tjeneste siden den ble opprettet.

Viktig støtteapparat
En viktig del av skvadronen er MASC (Maritime Air Support Center). Dette er skvadronens operative støtteelement som har ansvar for å forberede, koordinere og analysere alle oppdrag. Med en stadig mer krevende og sofistikert plattform, kombinert med strenge krav om stadig bedre utnyttelse av P-3 Orions kapasiteter, er et operativt støtteelement en praktisk nødvendighet.

Høsten 2005 og høsten 2006 deltok 333 skvadronens Orion-fly i NATO-operasjonen Active Endeavour. Flygningene foregikk ut fra en italiensk flybase på Sicilia.

Skarp våpenbruk
Siden 1969 har 333 skvadronen operert flere modeller av P3 Orion. De fem første maskinene som ankom i 1969 var P3-B og fikk navn etter de kjente norske polfarerne Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Gunnar Isachsen, Otto Sverdrup og Hjalmar Riiser Larsen.

Oljeaktiviteten og opprettelsen av Norsk Økonomisk Sone førte til at havområdene som skulle overvåkes ble mange ganger fordoblet. Etableringen av Kystvakten inkluderte anskaffelsen av ytterligere to P-3B Orion. Disse fikk navnene Bernt Balchen og Finn Lambrechts. De nye flyene kom godt med på 1980-tallet, som ble preget av flere antatte krenkelser av Norsk territorium. Anti-ubåt oppdrag, med dropp av skarpe våpen ved flere anledninger, ble utført ved blant annet Stord, Runde, Vestfjorden, Andsfjorden, Tysfjord, Porsangerfjorden, Oslofjorden og Sognefjorden.

Utsikten fra cockpit i en P-3C Orion fra 333 skvadronen.

Nye fly
Etter nesten 20 års operativ bruk ved 333 skvadronen måtte de ”gamle” B-modellene av Orion vike for mer moderne teknologi. I november 1988 ble det første av fem P3-B solgt til Spania. Luftforsvaret anskaffet fire nye P-3C Update III til å erstatte disse, mens to av de gamle P-3 B'ene skulle fortsette i sin jobb etter å ha blitt modifisert til P-3N. Disse blir primært brukt til fiskeriovervåkning og treningsflygning.

De nye flymaskinene kom tilAndøya i 1989 og ble døpt Vingtor, Jøssing, Viking og Ulabrand. De nye P-3C'ene var utvendig nesten helt identiske med forgjengeren. Overvåkningsutstyret var derimot langt mere sofistikert, og har en rekke forbedringer i forhold til det gamle utstyret i de gamle flyene. P-3C har ni besetningsmedlemmer for å betjene avansert teknologisk utstyr.

En P-3 Orion fra 333 skvadronen passerer i lav høyde over Andøya.

Fortsatt interessant
På 1990-tallet har aktiviteten til den russiske Nordflåten blitt redusert. Fra tidlig på 80-tallet til midten av 90-tallet er flåten halvert i kvantitet. Dette har medført mindre kontakt mellom 333-skvadronen og den russiske Nordflåten. Men fremdeles har Nordflåten flere enn 50 operative ubåter, i tillegg til en stor flåte av overflatefartøyer. Alle disse fartøyene har stor kapasitet. Den maritime styrken Luftforsvaret har overvåket i etterkrigstiden er minst like slagkraftig i dag. Nytt utstyr utvikles stadig, noe Norge fremdeles har interesse av å overvåke.

Opprettet i Skottland
Historien til 333 skvadronen begynte i 1941 med ankomsten av kaptein Finn Lambrechts til Storbritannia. Etter sin flukt fra Norge, hadde han en tid fløyet ruten Stockholm - Skottland. Før han kom ut av landet, hadde han fløyet Nord-Norge ruten, en kommersiell rute på Norskekysten. Han la merke til hvor dårlig bevoktet deler av den lange og tynt befolkede kysten var, spesielt Helgelandskysten. Lambrechts foreslo opprettelsen av en norsk flyavdeling som skulle ha som særoppgave å operere på Norskekysten. Hans ide ble godkjent av Flyvåpenets Felleskommando, og den 8. februar 1942 ble et norsk detasjement under RAF's 210 skvadron dannet. Denne datoen er blitt anerkjent som 333-skvadronenes fødselsdag.

Senket ubåter
Consolidated Catalina flybåter var den første flytypen skvadronen var oppsatt med fra basen i Woodhaven i Skottland. Foruten å sette i land og hente agenter fra det okkuperte Norge ble fløyene også satt inn i ubåtjakt og konvoieskorte. I 1943 ble en B-ving av 333 skvadronen oppsatt med De Haviland Mosquito jagerbombere satt opp på Leuchars. Krigsinnsatsen var omfattende: 4500 flytimer fordelt på 250 tokt resulterte blant annet i tre senkende og syv ødelagte ubåter og 15 fly nedskutt. Skvadronen mistet selv 31 mann og 24 fly.

Et Consolidated Catalina fra 333 skvadronen.

Etterkrigstid
I juni 1945 flyttet 333 skvadronen tilbake til Norge og sjøflyhavnen på Fornebu. Ved årsskiftet flyttet skvadronen videre til Sola, mens et detasjement ble opprettet på Skattøra ved Tromsø for å iverate forsyningsbehovet mot Svaldbard, Bjørnøya og Hopen. I de første etterkrigsårene var skvadronens hovedoppgaver redningsoppdrag og transport av materiell og personell. I 1961 ble skvadronen oppsatt med HU-16 Albatross amfibiefly og hovedoppgavene ble konsentrert rundt overvåkning av de norske havområdene. Hovedbasen var fortsatt Sola, mens et detasjement opererte ut fra Andøya. I 1963 ble imidlertid avdelingen flyttet til Andøya der den siden har hatt tilhold.

Les mer om P3 Orion her.

Les mer om 333 skvadronens innsats i NATO-operasjonen Active Endeavour her.