Domkirkeodden på Hamar
Foto © Bård Løken / NN / Samfoto
Notisene er skrevet dels på bokmål, dels på nynorsk.
Arendal:
uvisst førsteledd + dal; i Arendal, arendalitt
Bergen:
av gammalnorsk Bergvin/Bjorgvin truleg '(beite)enga mellom fjella'; i Bergen, bergensar/bergenser
Bodø:
av Bodin + øy, Bodin kjem i sin tur av vin 'naturleg eng' og kanskje boði 'båe, grunnbrott' som førsteledd; i Bodø, bodøværing
Drammen:
oppr. om den innerste delen av Drammensfjorden, av gammelnorsk drofn, kanskje 'bølge' el. 'uklart vann'; i Drammen, drammenser/drammensar
Drøbak:
(nå del av Frogn kommune) av gammelnorsk Drjugbakki 'den dryge bakken'; i Drøbak, Drøbakmann/-kvinne
Egersund:
(no del av Eigersund kommune) eig. namnet på sundet mellom fastlandet og Eigerøya (gammalnorsk Eiklund 'øya med mykje eik'); i Egersund, egersundar/egersunder
Farsund:
av far 'ferd, skyss' + sund; i Farsund, farsundar/farsunder
Flekkefjord:
førsteleddet er uvisst; i Flekkefjord, flekkefjæring
Flora (før 1964 Florø):
truleg av gammalnorsk flodr el. flor 'straum, gjennomstrøyming'; i Flora, florøværing
Fredrikstad:
oppkalt etter Fredrik 2.; i Fredrikstad, fredrikstadmann/-kvinne
Gjøvik:
av gammelnorsk Djupvik 'den djupe vika' (gårdsnavn som etter uttalen jø- er blitt feilskrevet gjø-); på Gjøvik, gjøvikenser/gjøvikensar
Grimstad:
av gårdsnavnet Grøm (av elvenavnet Gro(a) 'elva som vokser fort') + gammelnorsk stod 'stø, landingssted'; i Grimstad; grimstadmann/-kvinne/-folk
Halden:
bunden form av gammalnorsk holl el. hallr 'bakke, skråning'; i Halden, haldenser/haldensar
Hamar:
av hamar 'berghammer'; på Hamar, hamarsing el. hamarenser/hamarensar
Hammerfest:
av hammer 'bratt bergvegg' + fest 'sted der en kan feste båter'; i Hammerfest, hammerfesting
Harstad:
av stad og kanskje eit gammalt mannsnamn som førsteledd; i Harstad, harstadværing
Haugesund:
'sundet ved gården Haugar (flertall av haug)'; i Haugesund, haugesunder/haugesundar. (Det spøkefulle araber/arabar om person fra Haugesund er av uvisst opphav.)
Holmestrand:
av holm (her med uviss betydning) + strand; i Holmestrand, holmestranding
Horten:
dette navnet har uviss tolking; i eller på Horten, hortenser/hortensar
Hønefoss:
(nå del av Ringerike) av et utolka gårdsnavn Hønen + foss; på Hønefoss, hønefossing
Kongsberg:
grunnlagt av Kristian 4. og gitt navnet Konningsberg; på Kongsberg, kongsbergenser/kongsbergensar
Kristiansand:
oppkalt etter Kristian 4.; i Kristiansand, kristiansander/kristiansandar
Kristiansund:
etter kong Kristian 6., det gamle navnet var Fosna (av gammelnorsk folgsn 'gjemmested'); i Kristiansund, kristiansunder/kristiansundar
Larvik:
av gammelnorsk lagar (genitiv av logr 'vann', her om Numedalslågen) + vik; i Larvik, larviking el. larviker/larvikar
Lillehammer:
'den lille hammeren' i motsetning til storhamar ( = Hamar); på Lillehammer, lillehamring
Mandal:
av gammalnorsk Marnardalr, der førsteleddet er genitiv av eit elvenamn; i Mandal, mandalitt
Molde:
av gammalnorsk Moldar, fleirtal av mold 'mold, jord'; (lokalt) i eller på Molde, moldensar/moldenser
Moss:
av gammalnorsk Mors; opphavleg namn på Mosseelva, truleg med ei tyding som har med deling å gjere; i el. på Moss, mossing
Namsos:
'osen i elva Namsen', tydinga av elvenamnet er uviss; i Namsos, namsosing
Narvik:
av vik og eit uvisst førsteledd, kanskje av gudenamnet Njord; i Narvik, narviking eller narvikværing
Notodden:
av not 'fiskereiskap' + odde 'nes'; på Notodden, notodding
Oslo:
Truleg frå gammalnorsk áss ('gud') og *ló ('eng', 'slette'). I eldre tolkingar har førsteleddet vore knytt til gammalnorsk óss ('os', 'elvemunning') og áss ('ås'). I gammalnorsk finn ein formene Áslo og Óslo. I 1624 vart byen flytta inn under murane ved Akershus og fekk namnet Christiania, men Oslo vart nytta som namn på den bydelen som no er Gamlebyen. P.A. Munch (1859) kritiserte namnet Christiania, og Ivar Aasen (1866) gjorde framlegg om at byen burde få att det gamle namnet Oslo. Professorane Falk og Hægstad rådde også til dette namneskiftet i 1902. Stortinget avgjorde i 1924 at byen skulle heite Oslo frå 1. januar 1925.
Porsgrunn:
av plantenamnet pors og gammalnorsk grunnr, 'grunn, botn' eller grund 'flat mark, grasslette'; i Porsgrunn, porsgrunnsmann/-kvinne/-folk
Risør:
trolig av gammelnorsk hris 'krattskog' + øyer; i Risør, risøring
Røros:
'osen i elva Røa', Røa har trolig med fargen rød å gjøre; på Røros, rørosing
Sandefjord:
av sandar (flertall av gammelnorsk sandr 'strandstrekning') + fjord; i Sandefjord, sandefjording
Sandnes:
av gammelnorsk sandr 'sandstrekning' + nes; i el. på Sandnes, sandnesbu
Sarpsborg:
av gammalnorsk Sarpr (fossenamn med uviss tyding) + borg (det gammalnorske namnet på byen); i Sarpsborg, sarping
Skien:
av eit gammalt elvenamn, truleg skyldt med skie 'kløyvd stokk'; i Skien, skiensmann/-kvinne/-folk
Stavanger:
'stavfjorden', av gammelnorsk stafr 'stav' og angr '(trang) fjord'; i Stavanger, siddis (av engelsk citizen 'borger')
Stavern:
(nå del av Larvik kommune) av gammalnorsk stafr 'stav' + ei utolka ending -erni (jf. øynamnet Bolærne); i Stavern, staværing
Steinkjer:
'steindemning' el. 'brukar av stein', (kjer = kar = beholder); på Steinkjer, steinkjerbygg
Tromsø:
av Troms (har kanskje med strøm å gjøre) + øy; i Tromsø, tromsøværing
Trondheim:
'trøndernes heim'; i Trondheim, trondheimer/trondheimar
Tvedestrand:
av tveit 'grasslette, slåtteland' + strand; i Tvedestrand
Tønsberg:
av gammelnorsk Tunsberg av tun 'inngjerdet sted' + berg (jf. Slottsfjellet); i Tønsberg, tønsbergenser/tønsbergensar
Vadsø:
av Vadsøya (gammelnorsk Vatsøy); navnet Vassøya fins flere steder langs kysten, det sier at her fins vann å drikke; i Vadsø, vadsøværing
Vardø:
av varde + øy, i gammelnorsk tid var navnet Vargøy med vargr 'ulv, røver, fredløs person' som førsteledd; i Vardø, vardøværing
Ålesund:
av gammalnorsk Alasund, der førsteleddet kan vere genitiv av fiskenamnet ål; i Ålesund, ålesundar/ålesunde