Gå direkte til innhold [access key = i] Gå direkte hovedmeny [access key = h] Gå direkte til kontaktinformasjon [access key = k]
RSS Nyhetsvarsling    |   a a a
Førstesida  Politikk og fakta  Fakta om norsk språk  Faksimilebiblioteket  J. Aars, S.W. Hofgaard og Moltke Moe:
 

J. Aars, S.W. Hofgaard og Moltke Moe:

Om en del retskrivnings- og sprogspørsmål. 1898

TittelsideOm en del retskrivnings- og sprogspørsmål. Redegjørelse til det kongelige departement for kirke- og undervisningsvæsenet av J. Aars, S. W. Hofgaard og Moltke Moe. (Særaftryk af univ.- og skoleannaler.) Kristiania. A. W. Brøggers bogtrykkeri. 1898.

Skriftet er skannet fra en kopi og er i jpg-format. Hvert dokument er ca. 125 kB.

Originalformatet er 11,5 x 18,5 cm.

 

Tittelside 38 77 116
Rettelser 39 78 117
1 40 79 118
2 41 80 119
3 42 81 120
4 43 82 121
5 44 83 122
6 45 84 123
7 46 85 124
8 47 86 125
9 48 87 126
10 49 88 127
11 50 89 128
12 51 90 129
13 52 91 130
14 53 92 131
15 54 93 132
16 55 94 133
17 56 95 134
18 57 96 135
19 58 97 136
20 59 98 137
21 60 99 138
22 61 100 139
23 62 101 140
24 63 102 141
25 64 103 142
26 65 104 143
27 66 105 144
28 67 106 145
29 68 107 146
30 69 108 147
31 70 109 148
32 71 110 149
33 72 111 150
34 73 112 151
35 74 113 152
36 75 114  
37 76 115  

 

 

 

Skriv ut Skriv ut

Om skriftet


I 1893 ble former som hester og berg tillatt i skriftlige arbeid i skolen i tillegg til de tradisjonelle formene heste og bjerge. Likeledes ble fortidsformer som strævde og talte tillatt i tillegg til strævede og talede, og rope, blaase og leke i tillegg til raabe, blæse og lege. I 1894 ble formene tatt inn som valgfrie former i Aars’ Norske Retskrivningsregler.

 

Men valgfriheten skapte problemer i undervisningen. Høsten 1897 uttalte Moltke Moe, J. Aars og S.W. Hofgaard overfor departementet at det burde fastsettes en bestemt skrivemåte i skolen. Departementet bad om en utredning, og Moe, Aars og Hofgaard la våren 1898 fram Om en del retskrivings- og sprogspørsmål.

 

Forslaget vakte strid. Bjørnson gikk sterkt ut mot framlegget: «Lad os i Retskrivingen holde Lag med Danskerne, saa længe og saa langt som muligt!» Mange deltok i debatten i årene kom fulgte, bl.a. Hjalmar Falk, August Western, Johan Storm, Sophus Bugge og Alf Torp. Tidlig i ordskiftet – høsten 1899 – sendte Moe, Aars og Hofgaard ut et tillegg med forslag til mer konsekvente regler.

 

Høsten 1906 sammenkaldte departementet til et møte om retskrivingssaken. Møtet fant sted 10. september. Foruten statsråd Jensen og ekspedisjonssjef Ræder deltok Hofgaard, Moltke Moe, J. Aars, Johan Storm, Hjalmar Falk, Amund B. Larsen, Johan Nicolaisen, Marius Nygaard, William Nygaard, Ivar Alnæs og skolestyrer Refsdal. Storm gikk mot utstrakt bruk av harde konsonanter, de andre gikk inn for en reform. Aars og Nygaard fikk i oppgave å utarbeide et forslag. Innstillingen kom seinhøstes samme år, og framlegget ble gjennomgått av Falk, Moe og Nicolaisen.

 

Endelig utkast ble lagt fram for departementet tidlig i 1907, og ved kgl.res. 19. februar 1907 ble den nye rettskrivningen fastsatt.

Utviklet av Gazette