Språkrådet mener det er naturlig å bruke norsk på alle områder i det norske samfunnet, også i de nye produktene og tjenestene som informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) omfatter. Dersom alle i Norge skal ha mulighet til å benytte de nye IKT-tjenestene og -produktene, er det en forutsetning at de er tilgjengelige på norsk.
Hva betyr IKT for norsk språk?
Avanserte mobiltelefoner, digitale musikkspillere og digitale kart i bil og båt er blitt allemannseie. Det forventes at alle er selvhjulpne: Man skal levere selvangivelsen sin fra pc-en hjemme, betale regninger, bestille reiser, fylle ut skjemaer og sende dem inn elektronisk. Dersom det ikke lages norskspråklige utgaver av slike produkt og tjenester, vil viktige bruksområder for det norske språket gå tapt.
I St.meld. nr. 48 (2002–2003) «Kulturpolitikk fram mot 2014» står det:
«Skjer ikkje slik norskspråkleg produktutvikling, må ein rekna med at det vert teke i bruk engelskspråklege produkt i staden. Her ligg truleg ei av dei store utfordringane for norsk språk i tida framover. Difor framstår dette no som eit viktig kulturpolitisk spørsmål. Språkteknologifeltet kan vera ein av dei fremste arenaene der kampen om norsk språk og kultur vil utspela seg i tida framover.» (kap. 12.9, s. 196)
I St.meld. nr. 35 (2007–2008) «Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk» står det:
«Dersom vi i Noreg skal få full nytte av alle slags språkteknologiske hjelperåder, må dei teknologiske løysingane tuftast på norskspråklege versjonar. Då kan språkteknologien vera med å styrkja det norske språket og den norske kulturen. Vi har bruk for alle aktuelle og framtidige språkteknologiske løysingar, og vi har behov for dei på norsk.» (kap. 7.5.5.4, s. 134)
Hva er språkteknologi?
Språkteknologi er enkelt sagt all teknologi som bygger på systematisert kunnskap om og bruk av naturlig språk. Språkteknologi handler om å kommunisere med maskiner gjennom tekst eller tale.
Man finner språkteknologiske løsninger mange steder. Elektroniske stemmer til opplesning av tekst på pc-skjermen blir stadig vanligere. Leger kan diktere rapportene sine til en datamaskin og få dem fram som tekst på skjermen. Bak opplesningen og avkodingen ligger språkteknologiske produkt. Når du bruker stavekontroll på pc-en eller mobiltelefonen din, ligger det et språkteknologisk program bak.
Men bare de færreste av slike nyskapende produkt forstår norsk språk. Ved å gjøre norskspråklig digitalt materiale lett tilgjengelig for dem som utvikler produktene og tjenestene, tar vi vare på norsk språk og kultur.
Hva er Språkrådets rolle?
Det er et uttalt politisk mål at alle innbyggerne i Norge skal få tilgang til IKT-tjenester og -produkt. Det forutsetter at tjenestene og produktene er tilgjengelige på norsk. Norsk har to offisielle, likestilte målformer. Tilbudet av IKT-produkt på bokmål er imidlertid langt større enn tilbudet på nynorsk. Målet er at begge brukergruppene skal få samme tilbud.
Engelsk dominerer som bruksspråk på IKT-området. Kultur- og kirkedepartementet har gitt Språkrådet i oppgave å være pådriver i arbeidet med å sikre bruken av norsk språk på dette feltet. Språkrådet har utformet en strategi der målet er at norsk skal være det naturlige førstevalget for IKT-tjenester og -produkt til det norske markedet.
I menyen til venstre finner du mer om hva Språkrådet gjør og har gjort når det gjelder norsk språk og IKT. Du finner planer vi har laget, konkretisering av forslag til tiltak vi har fremmet, og artikler og utredninger som er relevante for temaet. Utredninger og plandokumenter som ligger til grunn for å få etablert en norsk språkbank, finner du også her. Prosjekt og samarbeid Språkrådet er involverte blir omtalt, det samme gjelder relevante aktiviteter i Norden og i Europa for øvrig.
Foto © Harri Tahvanainen / Gorilla / Samfoto